En usunn sjel i et sunt legeme…?

Ukategorisert Comments (0)

IMG_6988

 

Det er Verdensdagen for psykisk helse i dag.

Her i landet markeres dette mange steder, og vår egen helseminister Bent Høie har siden han startet i jobben markert veldig tydelig at psykisk helse for ham er et svært viktig satsingsområde.

Åpenheten og fokuset rundt psykisk helse har eksplodert de siste årene. Jeg husker fra min egen barndom, at det skulle ikke snakkes om de som strevde med psykiske plager, og at psykiatriske institusjoner nærmest ble sett på som asyler. Ingen snakket om men alle «visste», enten det var en i bygda som hadde begått selvmord, hadde vært innlagt eller slet med «nerver» eller det som verre var.

Det er fortsatt langt å gå, men det har skjedd store endringer, heldigvis. Nå er det mange flere som opplever at det er greit å vedkjenne at de sliter psykisk, enten det er angst, depresjoner eller at det er åpenhet rundt at en avdødd faktisk har valgt å avslutte livet selv.

Også i media er det et enormt fokus rundt psykisk helse, og det har vært tendens til at enkelte tilstander og problemområder har blitt overfokusert innimellom. Dette er et tveegget sverd; det er på den ene siden flott og viktig at det er mer akseptert og mindre tabubelagt å snakke om psykisk helse. På den andre siden er det et grenseland mot at artikler og debatter overfokuserer og dyrker en tematikk, noe som ikke alltid trenger å være fruktbart eller til hjelp for dem som virkelig sliter.

Det er lett å forstå hvor vesentlig del den psykiske helsen og velværet utgjør hos et menneske. Det er bare å se på en arbeidsdag ved mitt kontor som fastlege. I løpet av en dag med 16-20 pasienter er flerfoldige hos meg på grunn av psykiske årsaker, eller problematikk relatert til dette. Jeg opplever dette som en veldig meningsfull del av mitt arbeid, og det er for meg helt naturlig å tenke helhetlig i forhold til psyke-soma når en pasient kommer til meg med sitt problem. Vi er som mennesker sammensatt, og det er for meg logisk og selvsagt at kropp og sjel henger sammen, og at det ene påvirker det andre.

Det er ikke slik at jeg trenger å spørre om pasienters sjelsliv om de kommer med et vondt kne eller forstuet ankel. Men det er faktisk mye angst, depresjoner eller kanskje vanskelige liv fordekt i en magesmerte, pusteproblemer eller hodepine. Derfor er det viktig å huske det ekstra spørsmålet om «hvordan har du det ellers?». Legestudentene, som jeg har på kontoret mitt til praktisk undervisning hver uke, lærer seg fra første konsultasjon at de skal øve seg på å spørre pasienten om det var noe mer de lurte på, før vi sender dem på dør. Nettopp ved å stille spørsmålet «var det noe mer du tenker på?», så kan man hente frem noen bekymringer eller problemer som en del har gått og grunnet på og slitt med, gjerne helt for seg selv. Problemer som ofte kan løses og avhjelpes, men som kan vokse seg til reelle psykiske og sosiale vansker dersom de ikke kommer opp i dagen.

 

IMG_4369

 

En av de virkelig store temaene som har vært i folkus i det siste, er at det er så mange ungdommer som kjenner seg slitne, og har symptomer og tegn å være utbrent. Dette til tross for at de tilsynelatende har «alt». Det er særlig jenter som kjenner på dette vanvittige presset om å være topp på alle arenaer, og når man hører om alt de skal ha på stell, til enhver tid, er det ikke rart at noen faller av, og rett og slett faller sammen.

Sissel Gran, samlivsterapeut og forfatter, skrev et gripende innlegg i Morgenbladet i forrige uke; «Diagnose overveldelse».

Jeg legger ved en link nedenfor, og oppfordrer til å lese den.

 

morgenbladet-20140926_000_00_00_026

morgenbladet-20140926_000_00_00_027

 

Det bør virkelig ringe en bjelle når en fjerdedel av jentene svarer at de ofte plages av depressive symptomer, ifølge NOVA-forskning.

Det er ikke bare jentene som er «syke», det er like mye et tegn på at samfunnet vi lever i skaper «syke» friske mennesker. At det angår den oppvoksende slekt, i stadig yngre alder, er noe vi må ta innover oss, og prøve å gjøre noe med.

Sissel Gran beskriver mediasamfunnet vi lever i,  der både vi og ungdommene er «på» konstant, og man blir sett på som sur eller asosial om man ikke «liker» eller responderer prompte på en Snap, facebookmelding eller passer på å oppdaterer Instagram-kontoen jevnlig. Ungene blir målt og vurdert konstant, og de får aldri fred.

Noen takler dette, og har en egen evne til å sortere og å koble av innimellom. Andre klarer det ikke, og det blir støy og uro hele tiden. Det er ingen som tåler det. Resultatet er utbrenthet, panikkangst og depressive trekk.

Jeg har lenge tenkt på dette, når det gjelder særlig unge kvinner som kommer til meg med disse symptomene; at de må bare gi seg ende over til slutt. Kroppen deres gjør iallefall det når de ikke selv klarer å se hvor nødstoppen sitter, eller de ikke har filter som gir dem pusterom og mulighet til å skåne seg fra verden som presser på fra alle steder.

Alle har behov for ro og å «kvila vetet» en gang i blant. Hvordan vi skal lære ungdommene våre å klare å koble seg helt av en gang i blant, vet jeg ikke. Vi bør vel starte med oss selv, og være gode forbilder, men også gode samtalepartnere, der vi bevisstgjør viktigheten av at livet består av så mye mer enn hvem man fremstår som i sosiale medier.

 

En annen ting er at mange ikke klarer å ta valg, og å prioritere, og at dette gjør folk syke.

Jeg skrev en kronikk om dette i nrk ytring for et par år siden, der jeg beskrev alle de «slitne» kvinnene som kom til meg. Der skrev jeg om at nettopp det å prioritere er noe vi selv må ta ansvar for, og viktigheten av det.

http://www.nrk.no/ytring/hvorfor-er-vi-sa-slitne_-1.8369234

 

Trine Eilertsen i Aftenposten skrev nylig et innlegg i Aftenposten, der hun påpeker at det er viktig å lære seg å prioritere, og ikke tro at man kan klare alt, samtidig.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Flinke-piker-blir-syke-Dyktige-damer-larer-seg-a-prioritere–7729433.html

 

Et økt fokus på psykisk helse er flott, og det skal bare mangle at denne delen av vårt helbred får likeverdig status som vår fysiske tilstand.

Så gjenstår det å se hvordan utviklingen blir fremover; om vi klarer å motarbeide den uheldige trenden, der mange kjenner seg stadig «psykere» selv om de fysisk sett er i toppform…

 

Pin It

» Ukategorisert » En usunn sjel i et...
On 10. oktober 2014
By

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

« »