KEISERSNITT-TANKER FRA EN «BEDREVITER» OG MOR…

Ukategorisert Comments (27)

 

I likhet med svært mange har jeg også fått med meg blogginnlegget til Silje Rainer-Atterbrand, som også ble publisert på Aftenposten sine nettsider. Hun beskriver det hun opplevde som kvinnefiendtlighet da hun bestemte seg for å føde barnet sitt med keisersnitt i stedet for å gjennomgå en vaginal fødsel.

 

Les innlegget HER

 

Jeg kjenner et behov for å svare på dette innlegget, både som lege, med ansvar for å følge mange gravide mot fødsel årlig, som privatperson, som selv har født seks barn.

 

 

nyfødt

Det er egentlig vanskelig å imøtegå et innlegg som dette. Det er egentlig ganske uangripelig, slik det gjerne er med sterkt følelsesladede temaer og ytringer. Det er i tillegg personlige opplevelser og erfaringer, som man i utgangspunktet verken kan sette seg som dommer over, eller bestemme at er «feil».

Rainer-Atterbrand kritiserer både jordmødre og annet helsepersonell for å være både bedrevitere, kvinnefiendtlige og å drive med former for «tyranni» i jobben sin med å følge gravide mot en fødsel. Dette er ganske drøye ord og påstander. En retorikk som dessverre har fått grobunn innen en del av debattene som angår temaer relatert til kvinner, fødsel og amming. Hun forteller om hvordan hun opplevde å bli sett ned på og «tyrannisert» da hun angivelig tidlig i svangerskapet flagget at hun verken ønsket å føde på naturlig måte, eller å amme barnet sitt.

Det er lett å skjønne at man kan kjenne seg både maktesløs, og å bli sint og lei seg når man møter på en flokk med helsearbeidere som gir råd og veiledning som sees på som press. Jeg kjenner på dette ganske ofte på legekontoret, enten det gjelder en gravid, eller andre slags pasienter, der jeg ønsker å gi råd og hvor jeg kjenner på at pasienten min ikke hadde sett for seg akkurat denne typen hjelp eller behandling. Det er diskrepans mellom min og pasientens forestillinger, og vi lever i ulike verdener i forhold til hva vi mener er best for hun eller han. Det er alltid viktig å ta personens bekymringer på alvor, dette er faktisk en forutsetning for å ha en god kommunikasjon med pasienten. Vi leger eller jordmødre kan ha vår faglige bakgrunn og våre tanker og erfaringer med hva vi mener er riktig for en gravid, men det hjelper ikke dersom den gravide ikke vil høre, eller vi ikke klarer å få henne til å oppleve at vi hører på henne og hennes tanker og bekymringer.

Men det blir en ekstra utfordring å nå frem med våre faglige råd og begrunnelser for dem dersom gravide som Rainer-Atterbrand har den holdningen at hun er den eneste som er ekspert på din kropp og hvilke behov hun har i svangerskapet. Ja, en kvinne ER ekspert på kroppen sin, hvis man ser det slik. Men med respekt å melde, Rainer -Atterbrand; du er faktisk ikke ekspert på hva det innebærer å føde et barn kontra å ta keisersnitt, du er ei heller ekspert på hvordan kropp og psyke reagerer og fungerer under et svangerskap. Det er nå slik at fagfolk etter en lang utdanning og mye erfaring på baken er ment å kunne bistå med sin ekspertise, som ikke skal sees på som noen trussel mot egen kjennskap til kroppen sin.

Å klare å kombinere denne «ekspert»-tematikken på en ydmyk måte, fra begge parter, er en av suksessfaktorene for å gi flest mulig kvinner en god opplevelse av svangerskap og fødsel.

Det er flott at det finnes alternativ til en vaginal fødsel, og at man får mulighet til å ta keisersnitt av ulike årsaker. Men man må ikke komme dit og tro at et keisersnitt er et easy-peasy alternativ til vanlig fødsel.

I Norge har forekomsten av keisersnitt økt kraftig de siste par tiårene, som mange steder ellers i verden. Rundt 17% blir født ved sectio i dag. For sykehusene er det gode penger i et keisersnitt, så det er ikke derfor man prøver å holde igjen. Det er av medisinske årsaker at man forsøker å informere kvinnen om at dersom hun er i stand til å føde vanlig og det ligger til rette for det, så er det å anbefale, både for henne og for barnet. Det er mange fysiske prosesser som blir stimulert under en vanlig fødsel, både mor og barn kommer seg generelt raskere etter det enn etter et keisersnitt.

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep, med den risikoen for komplikasjoner det innebærer. Det er da etter min mening et tankekors at mange unge kvinner tilsynelatende tror at dette er noe man bare kan velge og ønske seg, som en måte å få ut barnet sitt på.

 

Vi må vel egentlig gå dypere for å filosofere litt hvorfor vi har kommet dit at det er et slikt økende ønske om å føde ved keisersnitt. Det kan virke som det er en del av en samfunnsutvikling, der vi fjerner oss stadig mer fra det «naturlige». Det er en utvikling av at smerter er noe vi skal være redde for, og fjerne for enhver pris, i alle sammenhenger. Vi er vante til quick-fix-løsninger, og vi har fått et mer distansert forhold til kroppen vår. Ironisk nok, fordi det knapt nok har vært mer eksponering av pupper og lår enn nå, mens de naturlige funksjonene ved kroppen vår er noe vi ser på som stadig mer skremmende og fjernt fra oss selv. Jeg tror denne fremmedgjøringen av og distansen til oss selv er med og gir oss en lavere mestringsfølelse på enkelte områder, uten at vi kanskje liker å tenke på det. En trist og skremmende utvikling, syns jeg.

Men det er ikke bare de vordende mødrene sin feil. Vi har også fått et samfunn og et sykehusvesen hvor effektiviseringen og samlebåndsmentaliteten har gått veldig langt, og det er stadig mindre tid til sårbare grupper, også til de gravide som skal føde. Det er stadig flere både helsearbeidere og kvinner som merker tidspresset på fødeavdelingene, der fødslene helst skal gå kjapt, og kanskje er det for lite tid til å drive «smertelindring» ved simpelthen som jordmor bare å ha tid hos den fødende. Jeg tror også det er viktig å trygge de gravide i å bli fortrolige med sin egen kropp, med alt som skjer av forandringer med kropp og psyke, og å prøve å frigjøre dem fra et kroppstyranni som de kjenner på konstant, også i fødesengen.

Jeg husker selv hvor hjelpeløs jeg kjente meg, både som gravid, som fødende og når jeg skulle starte med ammingen. Selv om dette er helt normale greier, så er det en sårbar fase av livet, der man trenger tid og trygging på at kroppen aller oftest klarer brasene. Og man forblir en flott og fin kvinne etterpå også, selv om man tør å kjenne på å slippe opp kontrollen litt underveis.

Så, kjære Silje Rainer-Atterbrand; jeg er veldig enig med deg i din oppfordring om at kvinner skal stole på seg selv. Jeg er også enig i at man skal være regissør i sitt eget liv. Men det er situasjoner i livet da det også kan være greit å lytte til erfarne fagfolk, og kanskje se om vi kan bidra til å vurdere om det er andre ting enn det man først tenkte som kan være det som faktisk er best for en. Og for barnet ditt.

Pin It

» Ukategorisert » KEISERSNITT-TANKER FRA EN «BEDREVITER» OG...
On 3. mars 2015
By

27 Responses to KEISERSNITT-TANKER FRA EN «BEDREVITER» OG MOR…

  1. Heidi Lande sier:

    Så flott skreveti.Kunne ikke vært mer enig.

  2. Silje Rainer-Atterbrand sier:

    Hei!
    Jeg vil bare si at jeg synes innlegget ditt er et fint motsvar på mitt. Jeg er helt enig i at dersom det hadde vært større ressurser i fødselsomsorgen ville nok flere fått en bedre opplevelse. Jeg satte meg godt inn i fordelene og ulempene ved keisersnitt på forhånd, og hørte på all argumentasjonen, men fordi jeg ikke tåler vanlig bedøvelse, følte jeg ikke at tiden var inne for å finne ut om jeg tålte epidural på den største dagen i livet mitt. Spesielt ettersom jeg ikke visste om det var anestesilege på plass. Det er imidlertid ikke det jeg argumenterer mot, jeg argumenterer mot at det fremholdes at en kvinne som føder uten bruk av smertestillende skal ha grunn til å føle mer stolthet enn de som føder med eller med keisersnitt for den saks skyld. Vi har alle båret en baby i ni måneder, hvilket er en enorm bragd i seg selv. Og så prøver jeg å få alle de som kommer med ubetenksomme kommentarer rundt dette emnet til å tenke seg om. Jeg opplevde det svært tungt at mennesker som ikke visste noe om min bakgrunn kom med kommentarer som «da burde du kanskje ikke blitt gravid da», og fremholdt at naturlig var det beste, selv når jeg la frem situasjonen min. Når det er sagt hadde jeg veldig flott støtte hos legen min, og da jeg fikk innvilget keisersnitt på Ullevål var det utrolig hjelp å få der også, jeg skulle bare ønske jeg slapp all den dårlige samvittigheten jeg fikk av alle andre. Som lege er jeg glad du har refleksjoner rundt dette, det tror jeg kan hjelpe mange som er redde eller sliter med noe i forkant av fødsel. Jeg tror mange som har medisinsk eller annen problematikk knyttet til fødsel velger keisersnitt fordi de er for redd det skal være for lite ressurser på sykehuset den dagen de skal føde.

    Hilsen SIlje

    • Hildegerd sier:

      Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg er ikke imponert over de som grein seg til keisersnitt. De bør ikke drive og snakke om fødselen sin, for de har jo ikke født. De er uvitende.

  3. Mali sier:

    Takk for at du fronter denne delen av debatten så godt!! Gode og viktige ord!

  4. Arndís Pétursdóttir sier:

    Flott skrevet! Helt enig med deg. Det er trist å se hvor langt fra naturen vi er kommet.

  5. Janne sier:

    Flott innlegg, takk!

  6. Janne sier:

    Fin artikkel og tilsvar til den unge damen. Artikkelforfatteren peker på mange viktige tema, blant annet hvor viktig det er å undersøke hvorfor flere unge kvinner TROR at de ønsker keisersnitt. Virkeligheten er ofte at dersom man dypdykker i den enkeltes bakgrunn for ønsket, så er det usikkerthet, emosjonelt stress eller vrangforestillinger om egen kropp som ligger bak. I veldig mange tilfeller vil det være tid, støtte og samtale – at kvinnen blir sett og hørt – som skal til for at hun aksepterer, og senere i svangerskapet også ønsker og foretrekker, sågar GLEDER SEG TIL en naturlig, vaginal fødsel. Trygghet og kunnskap er nøkkelord. Men da må den gravide kvinnen også være voksen nok til å være åpen og lyttende. Det er viktig med respekt for fødekvinnen, men respekt er ikke ensbetydende med at helsevesenet legger seg flat for en ung kvinnes krav og forventninger uten å stille spøsmål.

  7. Pernille Nylehn sier:

    Flott innlegg, takk for det. Legger til et lite poeng: keisersnitt er ikke smertefritt! Man har et arr i magen som er temmelig vondt de første dagene, og som kjennes i flere uker. Man skal være forsiktig med å løfte i flere uker, veldig lite praktisk når man nettopp har fått et barn som må -nettopp -løftes. Og kanskje har man en toåring som også vil løftes og bæres.
    Man kan ha lav blodprosent hvis man blødde mye under inngrepet, noe som gjør at man blir ekstra sliten i en periode hvor alle er slitne.
    Når man føder vanlig vil man, som Mogstad skriver, være oppe samme dag og bevege seg fritt omkring. På en barselavdeling er det ikke vanskelig å se hvem som har født vaginalt og hvem som har tatt keisersnitt. Førstnevnte freser omkring, sistnevnte beveger seg forsiktig, kanskje til og med i rullestol.

    Keisersnitt er faktisk en stor operasjon, det er kkke bare å åpne glidelåsen, hente ut barnet og lukke igjen. Og for hvert keisersnitt blir det mer komplisert pga arrvev og sammenvoksinger, noe som kan gi lengre inngrep og mer smerter etterpå. Og keisersnitt øker risikoen for flere komplikasjoner ved senere svangerskap, f eks fastsittende morkake og forliggende morkake.

    Tenk dere om, jenter, før dere ber om keisersnitt!

  8. Liv Kristin sier:

    Hei Kari!
    Dette var så mye bedre, og MER RIKTIG skrevet enn det Silje Rainer-Atterbrand skrev!
    Nå er du fagperson, ikke bare i yrke, men også som mor til seks barn!
    Jeg er så utrolig glad jeg fikk innvilget keisersnitt ved min andre fødsel!
    Jeg unner ingen den fødselen og barseltiden vi hadde fire år tidligere! Men en stor forskjell på Silje Rainer-Atterbrand og meg, er at jeg ikke var motvillig til vaginal fødsel. Jeg var motvillig til å måtte gjennomgå det samme en gang til. Så når legene så at det mest sannsynlig ville gå samme vei, ble keisersnitt bestemt, mens ting fortsatt var «under kontroll».
    Jeg er glad jeg sluttet å amme etter åtte uker, da vi fortsatt ikke fikk det til, tross god hjelp en gang i uka fra de supre damene på Ammepol på Riksen, i steden for å prøve i tre måneder, uten å få det til som sist. Det ødela mye…. Bryst er faktisk ikke alltid best.
    Takk til deg og dine kollegaer som gir oss faglig informasjon, som ser oss, og leser oss når vi faller til ro fordi vi blir møtt med våre bekymringer, og ikke BARE gir faglig informasjon.
    :-) Liv Kristin

  9. martine sier:

    Jeg synes det var meget godt skrevet! Jeg har veldig forståelse for det første innlegget og hennes tanker og ønsker. etter 3 fødsler selv der 2 var vaginalt , førstemann satt fast m armen og kom ut v fundus press etter nesten 24 t, nestemann hadde snudd seg rett før fødselen og kom m benet først alt på totalt 2,5 timer, nr 3 planlagt keisersnitt pga placenta previa. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg absolutt valgt vaginalt! Selv m planlagt keisersnitt var d en ikke god opplevelse. Jeg er cave morfin og tåler dårlig smertestillende medikamenter sterkere enn Ibux og Paracet så slet veldig m smerter i etterkant. Var mye mer hemmet enn etter vanlig fødsel.
    Må man så må man men keisersnitt er en massiv buk operasjon med mange mulige komplikasjoner der tiden etterpå ofte blir lang kontra en vaginal fødsel.
    Men som du også skriver er dette komplekst og ingen enkel løsning men snarere ett samarbeid mellom flere parter og instanser.

  10. Helga Marie Stigen Sørhagen sier:

    Så godt skrevet! Viktig å ikke la slike utfall som det Rainer-Attenbrand kommer med få stå uimotsagt selv om det fremstår som uangripelig.

  11. silvia sier:

    Kan du da svare på hvorfor av alle yrkeskvinner i Norge er leger og jordmødre som velge flest keisersnitt???
    Jeg hadde babyen i seteleie og jeg ble nesten tvungen å føde naturlig. ..jeg fikk dårlig samvittighet men jeg sto på mitt…jeg hadde lest at 50% av alle sånne fødslene blir tatt v keisersnitt likevel…jeg ville ikke gamble og jeg hørte på kroppen min …under inngrepet klarte ikke den ene legen å ta ut babyen…det tok tredobbelt så lang tid å få han ut..vi var så nært tragedien. …konklusjonen er at du skal høre på folk som vet sitt fag, men du skal føle hjertet ditt og…

    • Kari Gleditsch sier:

      Hvilken kilde/dokumentasjon har du til påstanden om at leger og jordmødre velger keisersnitt i større grad enn andre kvinner?

  12. Johanne Toft sier:

    Fornuftige tanker, støtter deg i det du skriver. Jobber selv som lege i spesialisering på en stor kvinneklinikk.

  13. Anette Hagen sier:

    Er helt enig med deg, veldig bra skrevet!!
    Jeg håper Aftenposten trykker dette også!

  14. Line Øverby sier:

    Amen! Flott skrevet og så veldig sant. Jeg har 3 barn, en vaginal fødsel og to keisersnitt. Et hastekeisersnitt og et planlagt. Og jeg ville mer enn gjerne fått alle ved vanlig fødsel. Når jeg ser hvor vanskelig det var med amming etter keisersnitt, at begge barna har slitt med astma og kiss kidd skade, så er jeg ikke i tvil. Det er også noe som bør belyses. At det faktisk kan få alvorlige følger for barnet senere.
    Så håper alle som tror keisersnitt er en lettere og bedre løsning, vil sette seg ned og snakke med helsepersonell for kyndig veiledning. :-)

  15. Guri sier:

    Man ønsker jo det beste for barna sine – og det er å føde naturlig og å amme!!!
    Jeg synes man skal prøve begge deler før man vurderer andre løsninger!!

    Å føde er vondt, sånn er det bare – men det er en smerte som er «riktig», sol ikke er konstant og som går over!! Og ingen fødsel er jo lik

  16. Therese sier:

    Dette var et bekymringsverdig lite respektfullt innlegg fra en som hevder å representere helsevesenet. Det å komme med korreks til en persons opplevelse av oppfølging under graviditet og fødsel bidrar ikke til økt tillit mellom fagfolk og gravide kvinner. Når du i tillegg bare på lemfeldig vis nevner økt effektiviseringspress på landets fødeavdelinger og nedkorting av liggetid etter fødsel som følge av stadige budsjettkutt virker innlegget ditt rett og slett useriøst. Det er flere fagfolk, eksempelvis Anne Eskild og Gro Nylander, som har problematisert disse innsparingene i senere tid, hvor fokus er på de negative konsekvensene dette har fbåde for mødrehelse ( fysisk og psykisk ) og spedbarnshelse. Barneleger snakker i tillegg om økning av antallet svake og medtatte spedbarn som følge av vaginalfødsler som har fått pågå altfor lenge. Det er også skjedd en økning i antall fødsler utenfor sykehus, mye som følge av såkalt effektivisering og at kvinnene derfor venter for lenge før de reiser til sykehuset. I tillegg kommer dette at du unnlater å nevne faktisk risiko ved vaginal fødsel (rifter/rupturer og påfølgende helseplager for mor). Alt det ovenfornevnte er reelle bekymringer i fagmiljøene, og burde følgelig være en del av kunnskapen hos dem som mener seg del av dette miljøet. Dersom du virkelig ønsker å sikre sectio på korrekt indikasjon må du bidra til at forkomsten av indikasjon (fødselsangst o.l) som stammer fra helt reelle bekymringer reduseres. Bekymringer som oppstår blant alle oppegående kvinner som har fanget opp det ovenfornevnte i en eller annen grad. Dette gjør man ikke ved å angripe enkeltmenneskers historier fordi man ikke liker det følesesladde språket. Kvinner i fødsel og barsel har blitt en salderingspost ved sykehusene – dette er opphavet til opprørtheten hos noen. Og dette bør du ta på alvor du virkelig vil bidra til bedret kvinnehelse ( og dermet bedret spebarnshelse).

  17. Mari sier:

    Gud så glad jeg er at du ikke er min fastlege! Hva ville ditt svar vært om jeg kom til deg med alvorlig fødselsangst og ba om keisersnitt?

    • Hei, og takk for kommentar.
      Dersom du hadde kommet til meg med alvorlig fødselsangst, ville jeg ha tett oppfølging av deg, og henvist deg til svangerskapspoliklinikken der de har jordmødre som er spesialiserte på å ha samtaler med gravide som har fødselsangst.
      Det viktigste er å ha gode samtaler, informasjon og gi kunnskap og trygging av kvinnen, slik at hun blir mer bevisst HVORFOR hun har fødselsangst; kanskje det er tidligere opplevelser og erfaringer av ulik art. Noen ganger ender det med vanlig fødsel og noen ganger blir det keisersnitt. Jeg har ikke prisipielt mot keisersnitt, på ingen måte, det tror jeg ikke jeg gir uttrykk for i innlegget mitt heller. Jeg er opptatt av at de som ber om keisersnitt er bevisste på hvorfor, og får hjelp til å snakke gjennom dette, slik dette er grundig vurdert, uansett hva det ender med.

  18. Mette sier:

    Hei. Jeg er helt enig i ditt innlegg, men jeg har en litt annen side av keisersnitt diskusjonen som jeg opplevde ved siste keisersnittdebatt i 2007. Da var det også mye skriverier rundt dette. Jeg skulle ha mitt 3 barn hvorav de to første er født med vaginal fødsel. Ved de to foregående fødslene fikk jeg totalruptur i endetarmen og var redd for at dette skulle skje igjen.
    Jeg var i samtale med jordmor og overlege på fødeklinikken som skulle vurdere om jeg skulle få keisersnitt. Det er med hånden på hjertet den værste opplevelsen jeg noen gang har hatt. De nesten latteliggjorde meg fordi jeg på grunnlag av rupturene ville ha keisnersnitt. De mente at det ikke var noe problem å unngå dette igjen og hvis det skulle skje igjen så var det bare å ta en operasjon i ettertid. Jeg ble helt sjokkert og det endte med at jeg knakk fullstendig sammen under samtalen. Der satt jeg som 37 åring som allerede hadde født 2 barn vaginalt med raske greie fødsler, men med en stor skrekk for å få store problemer i ettertid ved 3dje fødsel og ble behandlet som ei småjente som ikke ville føde vanlig. Jeg ble så provosert! Det hele endte med at jeg kontaktet spesialist på endetarmsoperasjoner som skrev et ganske irettesettende brev til sykehuset hvor han forklarte alvoret med en slik skade. Jeg fikk da innvilget keisersnitt, men da jeg kom på sykehuset dagen hvor det skulle utføres sto overlegen i gangen og kom med slengbemerkningen «ja, du fikk som du ville»…
    Jeg ville selvsagt føde vaginalt om jeg kunne velge. Du er oppe på bena mye raskere og tiden etter fødselen er en helt annen. Jeg er bare redd for at i slike debatter gjør at sykehusene jobber inntens for å få tallene ned og dermed lar flere enn meg få slike opplevelser. Det er fryktelig synd fordi det er noe du aldri glemmer.

  19. Siri H sier:

    Flott artikkel som jeg er helt enig i! Jeg er glad for at du fremmer utfordringene med ressurser og oppfølging av den fødende kvinnen i dagens helsevesen. Dette har jeg smertelig fått kjenne på selv ved Haukeland Sykehus.

    Min fødsel begynte med at vannet gikk sent en torsdags kveld i 2014. Dette resulterte i maserier med maks 1-2 minutters pause mellom riene. Etter å ha vært hjemme i 4-5 timer bestemte vi oss for å sette kursen mot Haukeland da jeg som førstegangsfødende ikke ante hvor langt jeg var på vei da riene var såppas hyppig. Da jeg kom på Haukeland ble jeg henvist til Storken som er en klinikk uten medisinsk smertelindring. Helt OK for meg da jeg var innstilt på å prøve dette først, og føden er jo bare en etasje ned om jeg skulle ombestemme meg tenkte jeg. Ved første undersøkelse viste det seg at jeg bare var et par cm på vei, men fikk tilbud om å bli da vi bor 40 min unna sykehuset. Riene ble fort værre og værre, og jeg fikk prøve badekar, akunpunktur og saltvannspopler. Det eneste som hjalp litt var badekaret. Åpningsfasen gikk veldig tregt, og jeg hadde ekstreme smerter og veldig tette rier. Etter 5-6 timer på Storken hadde jeg nådd 4 cm og spurte for første gang om epidural da jeg begynte å bli utslitt. Fikk svar om at de dessverre ikke hadde ressurser til å tilby meg dette da dette var en travel dag på fødeavdelingen. Åpningsfasen fortsatte å gå tregt og jeg ble mer og mer utslitt, men ble fortsatt nektet epidural. Først etter at riene begynte å avta på 7 cm fordi kroppen min var helt utslitt etter å ha hatt rier i over 20 timer fikk jeg tilbud om epidural fordi de måtte sette meg på drypp. Det måtte altså bli medisinsk nødvendig før jeg kunne få dette. At jeg tidligere i min desperasjon har prøvd å si/skrike flere ganger at dette orker jeg ikke mer, jeg er helt utslitt osv. hadde ingenting å si!!! Etter at epiduralen begynte å virke var jeg i den 7ende himmel. Det tok fortsatt over 12 timer før jeg fikk født min lillegutt med vakuum fordi han lå og stanget i bekkenet og hadde vært en stjernekikker som ikke ville ut. Det gikk faktisk så langt at jeg ble tilbudt keisersnitt, men sta som jeg er ønsket jeg ikke dette da jeg nå hadde holdt på i 34 timer (24 timer i aktiv fødsel) og ikke ønsket å ødelegge meg selv både oppe og nede. De gav meg en time på å få han ut, og heldigvis fikk de lirket han ut med sugekopp slik at jeg slapp keisersnitt.

    Poenget mitt er at jeg hadde meget smertefulle og hyppige rier i 34 timer og var i aktiv fødsel i 24 timer, men det tok nesten et døgn før jeg fikk epidural pga ressursmangel!! Mitt ønske om epidural ble ikke tatt hensyn til, det var kun av medisinske årsaker at jeg fikk det og det synes jeg er helt feil når det er snakk om så lang tid! Dette har gjort at jeg gruer meg veldig til neste fødsel og vurderre å reise til et sykehus hvor dette kan tilbys hvis ønskelig. Jeg ønsker fortsatt å prøve uten, men blir det for smertefullt skal ha mulighet for å få epidural!!

  20. Øydis evensen sier:

    Følger interessert med denne og lignende debatter. Som jordmor og mor til 3 barn så vil jeg føye meg i rekken ved å si at det er mange sider av dette. Det som slår meg er at det er veldig trist det er lagt opp til for lite tid til kvinnene både før under og etter en fødsel. Jeg tror de fleste dårlig opplevelser ville vært unngått om vi hadde mye mere tid til kvinnene. I andre land er det lagt opp til at den fødende kjenner jordmor før fødselen og at hun følger kvinnen hele veien. I Norge er dette kun mulig ved hjemmefødsel. Å føde er for mange en ekstrem opplevelse, og helt anderledes enn vi kunne se for oss. Men det kan være en ekstremt fantastisk opplevelse om forholdene er lagt til rette for det. Min første fødsel var ekstremt tøff, indusert,, medikaliset i fremmede omgivelser, den siste var ekstremt flott, i vann, dempet belysning og med nære og trygge kolleger. Jeg forstår at mange blir redde av tanken på å føde på en travel avdeling, med masse ukjente folk. Jeg føler vi som helsearbeidere må ta dette til oss og jobbe oppover for å få de som styrer både på politisk nivå og i ledelsen på sykehusene til å forstå at vi trenger mere tid til å kunne gi ett fullverdig tilbud.

  21. Gunn Midtøy sier:

    17% av fødsler foregår med keisersnitt? Si at det ikke er sant!!!??
    Er det ikke et legeteam som avgjør hvilke pasienter som skal tilbys kirurgi? Hvorfor i herrens navn INNVILGES DET et kirurgisk inngrep uten at det er medisinsk nødvendig?

    Nevnte legeteam leser åpenbart ikke blogger. Mammabloggere som velger keisersnitt påvirker mange. Jeg leser stadig vekk at gravide spør hverandre om de har tenkt å ta keisersnitt eller føde naturlig. Gravide vet at de får keisersnitt bare de maser nok.

    Hvor mange står i kø for en livsviktig operasjon? Det er kapasitetsproblemer på kirurgiske avdelinger. Mennesker som er rammet av alvorlig sykdom får ikke kirurgisk inngrep fort nok.
    Eller et eksempel som mammabloggerne kanskje har mere sympati for: kvinner som må fjerne bryst på grunn av kreft. Tror dere disse får innvilget rekonstruktiv operasjon med silikon de første 10 årene? Nei, de må i mange tilfeller betale dette selv.

    Selv har jeg levd med brukket rygg i nesten 40 år. Spondylolistese 50%. To brukne ryggvirvelbuer og en ryggvirvel som ikke har vokst siden jeg var seks år. Jeg fikk ikke operasjon fordi jeg ville slippe smertene. Jeg fikk til slutt operasjon da jeg ikke lenger kunne gå. Og fikk da et nytt liv.
    Jeg blir ganske forbannet av å lese at helsenorge sponser keisersnitt fordi en gravid kvinne ikke vil oppleve smerten.

  22. Aurora sier:

    Denne bloggen er gammel, men jeg kom tilfeldigvis over den.

    Jef er førstegangsfødende og har fått innvilget ks pga fødselsangst. Ble møtt med enorm forståelse og respekt pp sykehuset, de informerte meg og lot det etterpå være opp til meg.
    Vaginal fødsel har aldri vært et alternativ for meg. Jeg er bare så utrolig glad jeg slapp å kjempe en hard kamp mot helsepersonell som ønsker å bestemme over min kropp :)

    Nå gleder jeg meg til snittet i september :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

« »