Om «hele» familier og en litt såret mamma…

Morsrollen Comments (5)

Jeg anser ikke meg selv som spesielt krenkbar. Det har i det siste vært et begrep som har vært mye i media, og jeg er forsåvidt enig i dem som sukker over at vi er blitt en svært så krenkbar nasjon etterhvert, der det ikke skal så mye til før noen kjenner seg krenket.

Men selvfølgelig er det innimellom helt innlysende at folk, bl.a. på TV eller i andre offentlige fora, sier eller oppfører seg på en måte der de burde forstå at de både sårer og krenker andre, og at det kanskje var unødvendig.

 

Selv har jeg kjent på følelsen, eller iallefall opplevd følelsen av å bli litt lei meg og såret, pga folks uttalelser. Ikke slik at jeg har kjent meg krenket eller veeeldig sinna og lei. Men såpass at det har fått meg til å reflektere over hva folk innimellom sier, og hva det gjør med oss.

Jeg har et par eksempler. Og begge episodene har med meg som mor å gjøre. Da er det kanskje ikke så rart at det stikker litt dypt, fordi nettopp det å være mor, og morsrollen er noe som stikker veldig dypt i oss. Og når vår verdi som mamma blir tråkket på eller truet, ja da er det naturlig å kjenne at det stikker og sårer litt.

 

 

Selma og Laurits strand

 

Det første jeg har reagert på går på det faktum at jeg har fem barn. Jeg ble først skikkelig oppmerksom på at jeg faktisk hadde opplevd det flere ganger, da jeg ble stående å snakke med en annen fembarnsmor på fest nylig. Det kom frem at vi begge hadde opplevd folk som hadde spurt hvor mange barn vi hadde. Da vi sa «fem» var gjerne reaksjonen «wow, så imponerende», hvorpå vi flere ganger har fått ledsagerspørsmålet «Med samme far, eller?» Når både hun og jeg avkreftet det, og la til at det var mer enn en far til de fem barna våre, så kom reaksjonen «å ja…»

Hva er dette egentlig? Joda; det er riktig så imponerende at et par holder ut og jobber seg gjennom fem unger sammen. Men jaggu meg så føler jeg meg ikke mindre verdig eller fullgod som fembarnsmamma selv om mine barn har to ulike fedre. Jeg har båret, født og oppdratt disse barna like mye for det, og jeg skjønner ikke hva de egentlig tenker på, de som kommuniserer til meg eller andre kvinner på denne måten? Jeg prøver å ikke være sur eller fornærmet; jeg forsøker heller å analysere hva dette er et tegn på eller hva det bunner i.

 

Den andre tingen jeg reagerte på, er noe jeg opplevde ganske nylig. Jeg var på et kurs, hvor en annen lege holdt foredrag. Legen hadde laget en såkalt kasusistikk, der et lite barn var pasienten. I presentasjonen av barnets familie, ble begrepet HEL FAMILIE brukt, både skriftlig og muntlig. Både jeg og andre deltagere på kurset reagerte på dette, og ingen av oss hadde hørt dette begrepet brukt før. Det var ingen tvil om at «hel familie» var betegnelsen på en familie med samme mor og far, og to barn. Altså en klassisk kjernefamilie.

Jeg elsker kjernefamilier jeg, og ser at det enkleste på et vis hadde vært om alle familier hadde vært slik. Men nå er verden ganske annerledes, og halvparten av landets familier er ikke kjernefamilier. Ikke min heller, i en klassisk forstand. Selv om vi kjenner oss som en kjernefamilie i hverdagen, i en familie der fem barn har vokst opp sammen store deler av tiden, selv om noen av barna har en annen far.

Kjernefamilie er én ting, men HEL familie og dette begrepet, er noe helt annet.

Det er ikke bra, og særlig at det blir brukt av en lege, som møter mange sårbare pasienter, mødre, fedre og barn, daglig. Mennesker som trenger at vi som leger og medmennesker opptrer med største respekt og fintfølelse.

Det er svært mange som sliter med nettopp tihørighet, selvbilde og identitet. Da er det veldig veldig viktig å ikke dele oss inn i hele, evt ikke hele familier eller mennesker.

Jeg tror absolutt ikke dette var ment slik fra denne legens side. Men det var mange med meg som reagerte på denne bruken av familieinndeling.

Jeg ble sittende og fundere over hva alternativet til HEL FAMILIE er, både i denne legens hode, og i samfunnet, om dette skulle bli et begrep vi bruker om hverandre? Halv familie, halvgod famile, kvasi-, kvart-, nesten-, overfylt familie?

Jeg vet ikke jeg. Jeg kjente bare der og da at dette var ikke greit. Jeg har den flotteste familien jeg kan tenke meg. Joda, det kan ha sine utfordringer å leve i en moderne familie, der det er flere foreldre involvert. Og jeg er også opptatt av at selv om jeg alltid har ønsket at vi skal være en «ideell» kjernefamilie, så blir man aldri det når det har vært skilsmisse inne i bildet.

Men at vi ikke er en HEL familie; nei det godtar jeg aldri, verken på mine egne vegne, på min families eller andre familiers vegne!

Så la oss håpe at dette var første og siste gangen vi hørte dette begrepet.

Og min oppfordring er, i lys av mine par eksempler på å bli litt såret og tråkket på;

vi må alltid tenke oss om hvordan vi snakker til og omtaler hverandre.

 

Ha en god helg, alle sammen, uansett hvilken familekonstellasjon dere måtte være i:-)

 

 

Pin It

» Morsrollen » Om «hele» familier og en...
On 17. april 2015
By

5 Responses to Om «hele» familier og en litt såret mamma…

  1. Marianne sier:

    Jeg skal komme med noen synspunkter på innlegget ditt. Er helt enig i at det er unødvendgig å komme med slike karakteristikker som denne legen gjorde. Det er sårende og unødvendig.
    Når det gjaldt reaksjonen du har fått, så er det nok slik at vi blir litt ekstra imponert over par som har holdt sammen og fått mange barn sammen. Din innsats som mamma er selvfølgelig akkurat like stor , ja kanskje større, om det er flere fedre til flokken.
    Jeg har selv et visst kontaktnett, har venner med barn, egne barns venner og jeg underviser noe.
    Jeg må jo helt ærlig si at det noen ganger slår meg hvor mye lettere det er med familier med mor far og deres felles barn.
    Tror og at skilsmisser gjerne er mer problematiske for barna enn det foreldrene vil ta inn over seg, nettopp fordi det er så vanlig.

  2. Anna GL sier:

    Det er imponerende med fem barn, uansett! :)
    Jeg fatter ikke hvordan folk i det hele tatt kommer på å spørre om det er med samme far. Det har de da ingen ting med!
    Begrepet «hel familie» har ikke jeg heller hørt før. Merkelig ting å skrive i en oppgave. Det spiller da ingen rolle? Med mindre det er snakk om biologi, men da må de da kunne bruke andre begreper?

    Jaja. God helg uansett! :)

  3. Margrethe sier:

    Alldri høyrt uttrykket hel familie, men syntes det var interresant at du reagerte på det samtidig som du beskrev alternativet som moderne familie, det blir jo litt som å seie at kjernefamilien er utdatert, kjedelig eller ikkje høyrer heime i vår moderne tid… Litt kverulerande men eg syntes liksom det blei litt det samme, å bruke ord som hel og moderne familie. Det er ingen som seier at det andre er negativt, men ein velger litt sjølv kva ein vil legge i det.

    • Interessant betraktning, takk for det! Dette viser jo hvor vanskelig det er å finne begreper og uttrykk som favner alle, og som ingen kjenner ubehag ved.
      Det går ikke, og det må vi tåle.
      Men faktisk så syns jeg begrepet «HEL» familie var noe litt utenom de andre begrepene jeg har hørt, og for meg var det mye mer stigmatisende enn de andre uttrykkene jeg har hørt om ulike familiekonstellasjoner.

  4. Silje sier:

    Heile familien, det må jo være ALLE søsken og foreldre. Også halvsøsken og bonusforeldre og evt. bonussøsken!

Legg igjen en kommentar til Silje Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

« »