If you love somebody, set them free…

Barneoppdragelse, Jenter kvinner, Morsrollen, Ungdom Comments (0)

Det er lørdag ettermiddag, og jeg har  kommet hjem fra flyplassen, etter å ha sendt avgårde yngstejenta mi på 13 på flyet. Om ett døgn er hun og fem andre jenter på samme alder fremme i São Paolo, Brasil, der to ukers eventyr og opplevelser venter. Det er bare et stort døgn siden vi sendte avgårde brasilianske Maria Clara fra den andre siden av havet og verden, etter at hun har vært en del av vår familie i et par uker. Et månedslangt «søsterskap» mellom to jenter fra to ulike verdener og kulturer, der håpet i følge CISV, organisasjonen de reiser med, er at møter som dette skal øke forståelsen, respekten og redusere spenning og konflikter blant folk og i verden.

 

 

 

13699540_10208676037595756_1616576861_o

 

 

Det er vel lenge siden nettopp disse mottoene har vært mer relevante og viktige. I den verden vi våkner opp med på en dag som denne, med grusom terror i Frankrike og militærkupp i Tyrkia, så kjennes det ekstra spennende og rart å sende jenta ut i verden. Men faktisk også meningsfullt og viktig. Som mamma og forelder, så hadde det enkleste vært å la være og sende henne avgårde, og holdt henne hjemme, i våre rolige omgivelser og vår trygge favn. São Paolo med sine 20 millioner er noe annet enn Trondheims knappe 200 000, og det er nok av ting å bekymre seg over når man slipper ungene sine ut i verden på egen hånd. Mine bekymringstanker har vært innom alt fra Zikavirus, trafikkulykker, flystyrt og voldtekt til ran. Det er knapt grenser for hva man kan bekymre seg for, om man vil det. Men jeg har bestemt meg for å prøve og droppe alle disse tankene, og unne jenta mi å dra, og få denne fantastiske opplevelsen.

 

Det er jo usikkert og skummelt nok for oss alle å både leve og å reise, det får vi dessverre bekreftelser på daglig. Men det er vel nettopp derfor det er så viktig å fortsette å reise, og å leve som før, og ikke la oss kneble av krefter som nettopp vil gjøre oss redde og utrygge. En lastebil kan komme brasende på Karl Johan eller Oxford Street like gjerne som på strandpromenaden i Nice. Gælninger kan slippe giftig gass inn i undergrunnsbaner, bombe en danskebåt eller kapre et tog eller fly. Bare fantasien setter grenser for faenskapen.

 

Men vi skal LEVE! Å leve er å reise, der jeg er jeg helt enig med HC Andersen. Å reise, og å se andre land og kulturer, er med og utvider horisonten vår på så mange måter. Og er det noe vi trenger nå, så er det å se hverandre med nye øyne, åpne øynene og å lære av hverandre. Det er veldig fort gjort å sitte på sin trygge tue, og tro at verden er slik vi ser den herfra. Det gjelder ikke bare oss, men mange andre rundt omkring også. Men å reise koster. Ikke bare i kroner og øre. Det koster også komfort, inngrodde vaner, tanker og behag. Det er mer avslappende og mindre styr å bli hjemme, eller gjøre akkurat det samme som man har gjort i alla år når det gjelder reising og ferie også. Men kanskje lurer det noen opplevelser og også aha-opplevelser, dersom man går litt utenom den opptråkkede stien, og utfordrer seg selv litt, blir kjent med nye mennesker og ser nye ting?

 

 

«De beste opplevelsene ligger utenfor komfortsonen»

Disse ordene sa eldstedatteren i huset til lillebroren sin under konfirmasjonstalen i vår. Hun har selv blitt en reisende jente, og har både reist og valgt veier som har ligget utenfor det helt selvsagte de siste årene. Jeg syns dette var fine og kloke ord til broren sin, og det var tydelig at de gjorde inntrykk på ham. Våre barn har alle muligheter til å chille i komfortsonen i hele oppveksten, og å surfe på vår velstand, trygghet og velfungerende samfunn. Det skal vi være utrolig takknemlige for. Men bare det å få besøk av en jente fra verdens tredje største by, i et kontinent hvor de vokser opp ganske så annerledes enn i vår trygge boble, er med og åpner øynene til både oss og barna våre. Maria Clara var overveldet over så små ting som det at man som jente og tenåring kan ta bussen helt alene til byen, og gå rundt uten å være redd for å bli ranet eller frastjålet mobilen sin. For henne var det luksus å kunne drikke rent og friskt vann fra springen, og å se norske fjorder og fossefall omkranset av en så ren natur. Og ikke minst, å kunne være på et sted med så mye ro og stillhet, og lite mennesker. Det er slike ting vi ikke tenker på, og som vi enten syns er selvsagt eller «kjedelig».

Travel (1)

Vi foreldre får også utfordret komfortsonen vår til gangs når barna våre begynner å blir så store at de er klare til å bli sluppet ut i verden på egen hånd. Det trenger ikke å dreie seg om en reise i bokstavelig forstand, men i det hele tatt å slippe dem fra vår trygge favn. Det kan noen ganger være en utfordring å rett og slett slippe barna sine, fordi vi har egne behov for å hegne om dem, i god mening. Denne løsrivelsen er vond, samtidig som den er viktig for å skape selvstendige unger og små mennesker. Begrensningene ligger like gjerne hos oss voksne som hos barna- Vi ønsker så gjerne å være uunnværlige som foreldre. Der vi vel også på et vis, men kanskje ikke alltid i den grad eller form som vi tror.

«If you love somebody, set them free»

Sting hadde så rett, så smertelig det enn kjennes.

Verden hender

Jeg sover nok ikke helt godt før jeg har godjenta mi trygt hjemme på naborommet igjen. Men jeg vet at jeg faktisk har gitt henne en unik mulighet til å se verden utenfor min trygge favn, og at dette også er en gave og del av min livsoppgave overfor henne, på veien til å bli en selvstendig ung kvinne, i et samfunn som trenger at vi ser verden utenfor oss mer enn noen gang-

Pin It

» Barneoppdragelse, Jenter kvinner, Morsrollen, Ungdom » If you love somebody, set...
On 16. juli 2016
By

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

« »