Amming og den vedvarende «brystbetennelsen…

Morsrollen, Ukategorisert Comments (1)

 

I forrige uke ble endelig de nye Ammeretningslinjene lansert av Helsedirektoratet!

Mediene skrev mye om dette, og de fortalte oss at «fast føde til babyen fra 4 måneder er ok», og at de nye rådene «letter trykket» for førstegangsmødre. At fullamming til 6 måneder fortsatt står som en slags grunnleggende anbefaling, er kraftig nedtonet i teksten mange steder.

Amming har altså kommet i fokus igjen, med bakgrunn i at Helsedirektoratet lanserte de nye anbefalingene for spedbarnsernæring. Uenigheter innad i arbeidsgruppen i prosessen har kommet til overflaten gjennom flere mediesaker. Sakens kjerne er fullamming, og striden har stått om hvorvidt det er riktig å anbefale mor å fullamme frem til 6 måneder eller om hun skal starte med annen kost fra rundt 4 måneder. Jeg har selv deltatt i gruppen, og kan skrive under på at forskning kan leses på flere måter, og at ting er mer sammensatt og komplekse enn de først ser ut til. Retningslinjen sier at Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt kun få morsmelk de første seks månedene.

Det understrekes at mor og barn må finne ut om de får det til og trives med det, og det går helt fint å starte med fast føde fra 4 måneders alder. Men direktoratet støtter seg på omfattende internasjonal forskning, på WHO, og den amerikanske og britiske barnelegeforeningen sier også det samme som våre myndigheter. Så vi er absolutt ikke i særstilling når vi anbefaler fullamming opp mot et halvt år.

 

 

Breastfeeding_0

 

Men allikevel så er dette med amming altså et så betent stoff, noe medieoppslag og diskusjoner på nettet også viser oss. Ofte er diskusjonen preget av begrepet ammepress, hvor det beskrives et press på mødre om å amme barnet sitt, og hvor mange kjenner seg mislykket om de ikke får det til.

Ammepress er blitt et begrep som har fått satt seg som et mantra, og det kan virke som om det er et omfattende problem som nybakte mødre kjenner på. Imidlertid viser en nokså fersk undersøkelse at kun 16% av mødre kjenner på dette, og at det faktisk er svært få opplever ammepress fra helsepersonell! Det presset noen kjenner på kommer altså oftest innenfra, som en forventning de har til å lykkes med ammingen. Dette er helt menneskelig, og en naturlig følelse man har som en usikker mor, som vil barnet sitt det beste. Det er da det er så trist at det er stadig mindre hjelp å få fra helsevesenet, med kortere liggetid på barsel og en mer oppjaget barseltid generelt. Den politiske vinden forteller at mor skal fortest mulig tilbake i jobb, og at permisjonen skal deles likt, i likestillingens navn. Ikke rart det blir stress og press med ammingen, og at det føles håpløst å amme i henhold til anbefalingene. Ammehjelpen opplever en massiv økning av henvendelser fra mødre som sliter med ammingen. De er en frivillig organisasjon, som yter god hjelp der det offentlige har sviktet.

 

EU kom i fjor ut med 12 råd for å forebygge kreft. På listen med røykeslutt, mosjon og vektnedgang, har EU har også med amming, på grunn av forskning om mange helseeffekter, også for mor. Man skulle ikke tro at norske medier eller folk har fått med seg dette, i en tid da det er mye fokus på hvordan få bukt med kreft i befolkningen. Mitt inntrykk er at amming som helsefremmende faktor har druknet i prat om såre pupper, våkenetter og såkalt ammepress. Puppen som matfat har også havnet i kryssilden på den likestillingspolitiske arena. Dette fordi vi har en tid da politikere ivrer etter å få mor ut i arbeid fortest mulig etter fødsel, og da kommer dette i konflikt med de offisielle ammerådene. Det er ikke enkelt å opprettholde ammingen til ett år når man skal haste på jobb fra barnet nesten kunne vært fullammet .

Det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet kom i år ut med ”Breastfeeding series”, der de har gått gjennom ulike effekter og konsekvenser av amming, både medisinsk og sosioøkonomisk. De sier at ”Breastmilk makes the world healthier, smarter and more equal». De finner lavere infeksjonsrate, høyere intelligens samt bedre helse for mor ved lengre ammeperiode, både full- og delamming. Dette gjelder både i vestlige land og lavinntektsland.

 

I Norge har vi en høy forekomst av amming. Men tegn tyder på at toppen er nådd, færre ammer nå til ett år, nemlig 35%. Under 15% fullammer barnet sitt ved 6 måneder.

Skal jeg være ærlig, så syns jeg ikke dette er tall å være stolte av. Jeg er heller ikke er overrasket. Det er ikke mange andre helsefremmende tiltak som er heftet med like mye følelser, meninger og råd. Puppene våre er følsomt område på alle vis. Jeg vet at det er utfordrende å amme. Det medfører ømme pupper, våkenetter, og en følelse av mislykkethet om det ikke går som man tenker. Mange mødre trenger mye råd, hjelp og ro i starten, og dessverre er det ofte en mangel på dette. Da kan veien til å gi råd om morsmelktillegg eller tidlig slutt på ammingen bli kort.

 

Kjendiskokken Jamie Oliver gikk tidligere i år ut og slo et slag for økt amming i Storbritannia, hvor raten er svært lav. Han har fått både støtte og så ørene flagrer, og fått kjent at amming setter følelser i kok. Det har også en irsk anerkjent barnelege jeg møtte nylig. Han fortalte at amming er så å si lik null i Irland, og at det er enklere å snakke om både pedofili i den katolske kirken og abortsaken, enn å prøve å fremme amming. Amming er et ikke-tema i Irland, av mange ulike grunner, som han heller ikke skjønte. Men det skaper intense følelser.

 

Vi må respektere dem som ikke vil og støtte dem som ikke kan. Og vi må huske at det går bra å vokse opp uten pupp. Vi kan imidlertid ikke lage helseråd ut fra samvittighet, skam eller at noen kjenner press. Da er vi ille ute, enten det gjelder amming, vektråd, mosjonstips eller andre helseråd der noen kjenner at de kommer til kort. Det har vi heller ikke gjort i Norge, der vi trygt kan stå bak at de nye rådene er grundig og faglig basert.

 

Morsmelk er flott og det er godt, det kan ingen ta i fra den!

Pin It

» Morsrollen, Ukategorisert » Amming og den vedvarende «brystbetennelsen…
On 19. oktober 2016
By

One Response to Amming og den vedvarende «brystbetennelsen…

  1. Ragna sier:

    Hei.
    Jeg ser at du både her og i andre innlegg har skrevet om viktigheten av å amme, behov for en bedre barselomsorg og å endre retorikken rundt amming.

    Jeg er enig med deg i at det er et behov for tettere og bedre oppfølging av foreldre og barn i den første sårbare tiden. Det vil kunne lette amming og også gi trygghet som forelder og minske sjansen for depresjon eller andre psykiske plager.

    Kvaliteten på hjelpen man får vil imidlertid være avgjørende. Du skriver noe om at debatt om amming vekker både sterke følelser og en hard språkbruk (ammepress, ammemafia etc). Jeg tror at grunnen til at slike ord brukes, er fordi det faktisk oppleves sånn av mange. Å gi barna våre de beste forutsetninger her i livet, er det foreldre ønsker aller mest. Det som er ment å være saklig og informativ formidling fra helsevesenet kan ofte møte en sliten, søvndeprivert og overveldet mor, som strever med ammingen og føler seg på alle måter på strekk. Da er veien kort fra saklig informasjon og velmenende råd og veiledning til å gi mor følelse av utilstrekkelighet, lite mestring og til og med kanskje en opplevelse av å bli anklaget for å være en dårlig mor.

    Man vet at amming er krevende eller vanskelig for mange, generelt eller i perioder. Ogdet kan innebære mye stress både for mor (som ønsker å gjøre det beste for sitt barn men ikke får det til) og for barn (når spisesituasjonen blir kaving og uro istedenfor kos og nærhet). Jeg tenker at strev med amming faktisk kan gå ut over mors kapasitet til å være sensitiv og omsorgsfull overfor barnet. Da er det veldig viktig at man har god vitenskapelig grunn for å gå ut med såpass tydelige og krevende (de fleste klarer ikke å følge opp rådene om amming i ett år, som du også skriver) råd om amming. Det gjør meg veldig nysgjerrig på forskningen som legges til grunn. Har du referanser til artikler? Jeg lurer også på hvordan du vurderer kvaliteten på de studiene som er gjort? Det må være vanskelig å få gode kontrollerte studier på dette, da det er etisk utfordrende å gi en gruppe barn morsmelk og en annen ikke. Og der hvor mødrene allerede ikke ammer, vil det jo være en mengde andre faktorer som kan forklare ulikheter i både mor og barns helse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

« »