Hvor er filmen om overspiseren…?

Jenter kvinner, Livsstil, Ungdom Comments (0)

 

 

Jeg har  brukt et par timer på å se den nye og omtalte filmen på Netflix,  «To the bone» i helgen. Det er en film om en jente som har Anorexia Nervosa, er svært syk, og som blir sendt til et «alternativt» behandlingsopphold, hvor hun i utgangspunktet ikke lykkes med å bli frisk. Men vi ser hennes indre og ytre kamp, også familien rundt, og vi får et slags innblikk i hva det innebærer å ha en slik sykdom, som tar styringen over livet, ikke bare til den som er syk, men også omgivelsene rundt. Forsåvidt er det nokså godt beskrevet, ikke minst får vi et lite inntrykk av hvor fryktelig det kan være å være mor, far eller søsken til et menneske med spiseforstyrrelse, og det er også et viktig budskap. Det er forøvrig alltid en fare for at slik destruktiv atferd og potensielt dødelig sykdom, beskrives på en måte som fascinerer og kan ha en smitteeffekt, det er denne filmen også kritisert for, og noe man er redd for. En av grunnene er muligens at anorexi er en sykdom som er ledsaget av ekstrem kontroll og asketiske trekk, noe som av en eller annen grunn faktisk fascinerer mange av oss, og som vi på et eller annet vis blir tiltrukket av, opplever jeg. Det kan vi forsåvidt se også innen utseende- og kroppsidealer for «vanlige», der slanke og godt trente kropper, med definerte muskler , er det som gjelder. Noe som også viser at vi har kontroll på oss selv, både matinntak. livsstil og treningsregimer. Og kontroll er nettopp et viktig element innen anorexien også, og den ekstreme kontrollen over hva man inntar i den ofte tynne og magre kroppen, er språket for noe annet man kanskje har mistet kontrollen på i levet sitt.

 

 

 

film-review-to-the-bone (1)

 

 

For noen dager siden skrev Kari Spets en interessant og tankevekkende kommentar i VG, «Spiseforstyrrelsenes manglende språk», basert på filmen «To the bone», les den HER:

 

Og jeg sitter igjen med noen av de samme spørsmålene som denne skribenten; hvorfor hører vi mest om den spiseforstyrrelsen det er færrest av, anorexi? Hvorfor hører eller ser vi nesten aldri noe fra eller om de mange flere, som lider av overspisningslidelse? Det er mange ganger flere i denne gruppen. Her er det mange svar sikkert, blant dem skam, status, ressurser, vår fascinasjon av kontroll og askese. Som lege møter jeg mange flere med overspisningslidelse enn med anorexi, men jeg opplever kanskje at disse pasientene sitter med enorm skam, de er svært langt fra å føle seg gode nok til å vise seg i offentligheten med sine problemer, og jeg tror også vi andre ser på dem med kritiske øyne, fordi de har så lite kontroll, på hva de har i seg, og hvordan de takler både livet og matinntak.

Så ja; jeg er nok enig med Spets i at det nok er et usagt hierarki, også innen diagnosen spiseforstyrrelser. Dette gjelder dessverre innen mange områder innen helsevesen og sykdomspanorama ellers også.

Jeg mener ikke at man trenger å være der at man må lage verken film, bok eller blogge om sin overspisning, eller annen lidelse, selv om dette selvsagt gjør at vi som er utenfor får mulighet til å lære mer om disse lidelsene. Men det aller viktigste er vel kanskje at vi andre, utenfor, tenker over hva det er vi tillegger verdi, status og spenning å høre og lære om? Og at det er viktig å kikke «bak» og «under» store overskrifter, bilder og filmer som «To the bone», og vite at det er mange som sitter i kroker og rom, og strever i stillhet, med sine ting, og med en type skam som de ikke klarer å snakke om.  Og som heller kanskje ikke tar seg så spennende ut i media-

 

 

Pin It

» Jenter kvinner, Livsstil, Ungdom » Hvor er filmen om overspiseren…?
On 16. juli 2017
By

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

« »