Denne helgen var det første besøket til kinosalen etter at koronaen endret livene våre.
Den danske filmen «Et glass til» har høstet veldig gode kritikker, og jeg må innrømme for meg selv at temaet er viktig, enten man er en voksen kvinne eller fastlege, der Kong alkohol er en del av livet på ulike vis.
Filmen beskriver virkelig alkoholens forføreriske evner, men også det mørkere bakteppet og konsekvensene av beruselse og det dette fører til, både for den som drikker, og for omgivelsene. Det er så man i løpet av filmen veksler mellom å småhumre av de morsomme tingene som rollefigurene finner på når de har fått seg et glass eller to, til å i neste øyeblikk sette latteren i halsen når vi blir vitne til de kjipe og vonde tingene drikkingen fører til.
Vi får følge fire lærerkompiser, med hver sin inngangshistorie og forutsetninger for å tåle det drikkeprosjektet de setter igang. De bestemmer seg nemlig for å prøve ut en gammel hypotese som vår egen psykiater Finn Skårderud faktisk kom med for mange år siden; at vi egentlig er født med en halv promille i minus…! Alle fire får et oppsving både i klasserommet og på noen andre arenaer med den lille promillen i blodet. Men så tar det av, for å si det slik, når de skal tøye promillen og sitt «vitenskapelige» prosjekt. Og som ellers i det virkelige livet, så er det en del menneskelig tragedie i bakrusen av et for stort og skadelig alkoholforbruk.
Filmen satte seg virkelig i solar plexus, og det var en god miks av ambivalens, gode og onde følelser, og man sitter igjen med det som kanskje er sant for de fleste av oss; at det er bra godt med et glass, men alkohol er en skummel venn.
Faktisk så har denne tematikken opptatt meg en god del, og det er bare uker siden jeg var med og snakket i en Podcast, om kvinner og alkohol. En episode som kommer ut om noen uker. Jeg har også skrevet en artikkel i et ukeblad om nettopp dette; at det er et økt forbruk av alkohol også blant kvinner. Og at vi dessverre ikke tåler det så godt, og at det har en del helsekonsekvenser.
Det er et faktum at alkoholrelaterte sykdommer og skader er veldig vanlig. Vi hører også mange historier på legekontoret, om drikking som har gått over styr, og der det dessverre også er en del andre ting som gjerne går over styr sammen med det, fordi det for mange er så skamfullt å erkjenne at man ikke lenger har kontroll over drikkingen.
Vi har kanskje også endret oss en del i forhold til hvordan vi drikker, og det er ikke til å stikke under en stol at kaffen i en del tilfeller har blitt byttet ut med et vinglass, og at en øl eller et glass gin&tonic har blitt mer sosialt akseptert i flere sammenhenger enn før.
Jeg tror det er viktig at denne filmen kom. Jeg tror også at det er en del grunner til at den har nådd å bli så internsajonalt anerkjent og prisbelønnet allerede. Det er nok flere enn meg som kan kjenne både seg selv, og samfunnet rundt seg, igjen i de gode, varme, triste og ambivalente beskrivelsene av hva et godt glass alkohol betyr og gjør med oss. Det er ikke alltid så behagelig å kjenne seg igjen i slikt, men det får vi nok kanskje tåle. For selv om det går helt bra med de aller fleste av oss og vårt forhold til promillen, så tror jeg filmen setter i gang en nødvendig refleksjon om alkoholens plass i livene våre.
Som dere sikkert skjønner, så anbefaler jeg filmen på det varmeste!
LIVSLANGS 