SOMMERLES GIR LESEGLEDE!

• 

Nylig skrev to mødre, og stipendiater ved lærerutdanningen, NTNU om at de mener bibliotekkampanjen Sommerles gir ungene for mye press.

Les kronikken HER

Etter å ha vært i oppfostringsjobben til fem unger i snart tre tiår, der tre av dem er gutter, sier jeg meg veldig uenig med disse damene.

Kronikkforfatterene problematiserer at kampanjen blir oppfordret av læreren like før barnas sommerferie, og også at det er som en slags konkurranse, der barna får poeng og premieres alt etter hvor mye de leser gjennom sommeren.

Joda, jeg er enig i at det kan oppleves som enda en forventning og press som både ungene skal drive på med, og at det også blir enda en ting vi foreldre skal gjøre for å være «gode» foreldre.

MEN; akkurat dette med lesing, og det å få et barn eller tenåring, til å sette seg ned med en bok, og faktisk sitte fokusert med denne sysselen over litt tid, det har blitt rene bragden noen ganger. For dette er en type aktivitet som for mange er så forskjellig fra alt annet de driver med gjennom dagene sine, enten det er på skolen, eller fritiden. Det finnes så klart noen som liker å lese bok, og finner både glede og avslapping med å finne frem boken sin. Selv har jeg som mor erfaring med at noen av barna mine har vært lesehester, og har slukt bok etter bok fra de var lesekyndig. Mens hos de andre har det vært en kamp å få dem til å finne frem boken. 

Det jeg har erfart, gjennom min lille (store) barnekohort, er at det har vært helt klare kjønnsforskjeller. Mens begge jentene har vært interessert i å lese, og har gjort dette uoppfordret, har det uten unntak måttet bli brukt både pisk og gulrot for å få guttene til å finne frem boken. 

Men vi har vært ganske bevisste på at de skulle lese litt, og tro meg at det har budt på både krangling og slamring med dører, men det rare er at det har vært fornøyde unger etter at de har kommet seg gjennom boken. 

HVA de har lest har ikke alltid vært det viktigste, men AT de har lest. Det har også vært fine turer på biblioteket da de var. mindre, der de fikk finne noe som appellerte for dem. 

Noe vi har gjort for å få dem til å lese i sommerferien, har vært å definere noen timer på en lang biltur, for eksempel, der mobiler og andre duppeditter skulle legges bort, og det ble en lesestund. Og det har funket! Det koster selvsagt litt fordi det ikke alltid gjennomføres uten krangel og styr, når det blir såpass ok til slutt, så er det verdt det.

I kronikken beskriver de det som om lesing er rene straffen. Og ikke minst så beskrives ALTERNATIVENE, hva unger driver med gjennom en åtte uker lang sommer, som rene idyllen. Jeg er den første til å være enig i at både de og vi foreldre trenger å senke skuldrene, la humla suse, og bare være sammen. Men med respekt å melde; hvor mange av oss erfarer ikke at ungene stryker inn på TV-stuen eller sitter bak en mobil eller annen skjerm, så snart middagen er over, eller når man ikke har faste planer sammen i løpet av dagen…?

Ikke EN eneste gang i kronikken nevnes dette, at det faktisk er et stort problem at barn og unge i dag har så mye skjermtid. Også i sommerferien.

Alternativet til å være med på en bokkampanje er jo gjerne ikke at de hopper rundt i gressenga eller klatrer i trær. 

Jeg husker godt sommeren for noen år siden, da minstemann var med på en lignende lesekampanje. Han leste ti bøker gjennom sommeren, og var så stolt da vi dro på biblioteket for å hente premien, og vise frem arket der han hadde skrevet ned bøkene han hadde lest. 

Jeg tror, ikke minst for guttene, at en slik kampanje er kjempefin for å øke lesegleden, eller rett og slett lese-erfaringen. Gutter er gjerne kompetitive, og de liker ting som lukter konkurranser. Og det er en kjensgjerning at mange gutter sakker akterut i skolelivet. Kanskje kan det å lære seg gleden ved å lese en bok, gi en kompetanse som er viktig for dem på skolearenaen mer generelt? Dagens barn har svært få arenaer der de øver seg på å holde ut, og å fokusere på noe slikt som det å sitte og lese en bok, over lengre tid. Alt går så fort, de svitsjer fra det ene til det andre, fokuset skifter hele tiden, på nettet og på de aktivitetene de bruker mange timer om dagen til. Der er boklesing etter min mening kjempebra øving på dette.

Jeg mener ikke at slike stimuleringer for å få barna våre til å finne gleden ved å sette seg ned med en bok, har så mange negative konsekvenser som disse mødrene/forskerne problematiserer. Tvert i mot, så kan det vel føre til at noen av ungene klarer å senke skuldrene og finne hvilepulsen ved nettopp å sette seg ned med en bok eller ti…