I år er det tredje gang jeg er russemamma, og det er en spennende tid også for oss som er foreldre, fordi vi skjønner at det er mye rart som foregår i russetiden. Og vi puster ut når russedressen legges bort, og poden har berget bra og kommet seg greit over måneder, uker og netter med ablegøyer, fest og moro. Men jeg må innrømme at moroa begynner å bli nokså drøy etterhvert, og vi hører gang på gang nye eksempler på at noe av «moroa» har blitt byttet ut med atferd og holdninger som ikke en gang en bakfull russ kan bli unnskyldt med.
Jeg blir forbanna og lei meg, men dessverre ikke overrasket i det hele tatt, når jeg i dag hører om russebusser i Bergen som nekter jenter på over 60 kilo å få bli med i bussen. Og merk; de snakker ikke om jenter på under 60 kilo, men horer. Det er en ganske vanlig trend blant russen, aller mest i russesangene, at jenter blir omtalt som horer, tøyter og objekter som skal og kan brukes, til det russegutta vil og ønsker. Og det verste er at en del jenter tydeligvis har blitt så vante til denne måten å bli omtalt på, at de er med på det. Til og med i en del russesanger som er laget for jentegrupper, synger de selv om jenter som horer og sånn…
Det som ofte skjer når man konfronterer russen med dette, er at «det er jo bare for moro; litt humor må man tåle». Men såkalt humor kan også til slutt bli ramme alvor, og en holdning som befester seg, og som faktisk rammer dem alle, enten de er gutter eller jenter. Tenk hvor mye forventning det ligger i å være macho og alfahann også for en del av disse guttene, som kan være hardt å leve opp til. Og ikke for å snakke om jentene, som skal leve opp til «babes»-imaget. For meg så blir dette så vilt motsatt av det de fleste av oss foreldre vel prøver å oppdra ungene våre til, og som også skolene jobber for å innprente ungdommene, uansett kjønn; et visst minimum av respekt og likeverd. Men russen er også bare et produkt av sin tid, som de vokser opp i. Der stereotyper og seksualisert kultur bombarderer dem overalt.
Og det aktuelle med at de sorterer jentene ut fra vekt er skremmende, og faktisk veldig ille. Det stemmer at russesangene, ikke minst til «stjernen» Soppgirobygget, er en tirade av tynne damer, horer, kokain, dop, sex og fyll. Og det er fælt å tenke på at unger ned i barnealder sitter og hører på dette, og til og med lærer seg teksten utenat. Og det er ikke bare for gøy, russ, det er ikke det!
Jeg har som mor også sett en utvikling der alt fra sanger, lengden på russetiden, pengebruk, styr og ståk med russegrupper, innenforskap og utenforskap, har eskalert siden jeg første gang hadde russ i huset. Jeg treffer også ungdommer på legekontoret, og bruker faktisk å høre litt med dem om hvordan de har det med akkurat disse tingene. Det gjør jeg fordi jeg vet at det betyr så innmari mye for enkelte av dem, de bruker enormt med energi på det, enten de er veldig «inne» i gruppen, eller de står helt utenfor, og ikke har noe russefelleskap å være med i. Russetiden er høytid for utenforskap, eksklusjon, indirekte mobbing og også hendelser som gjerne ikke skulle skjedd.
Disse kule gutta i Bergen, som ikke vil ha med damer i bussen som veier over 60 kilo; kanskje de ikke vil ha med damer som er over 17 heller, for den del? Det er ganske kult å ha med 2003-jenter på bussen og på fest, og det er veldig kult for mange jenter som går i første- og andreklassen å bli invitert på festen til de kule russeguttene. Kanskje er det noe å tenke på for foreldre, som har jenter i den alderen, som skal på «overnatting til en venninne» eller «klassefest» en fredagskveld… Det er ikke alt som skjer på slike fester som er like kult eller artig å tenke på når 16-17-åringen kommer hjem fra denne festen. Vi skjønner alle at sex og fyll er helt «mainstream» der, og det skjer ganske så sikkert ting som mange angrer på, og heller egentlig ikke ønsket å være med på.
Russegutter i de «riktige» gruppene har en enorm makt i denne lille perioden av livene sine, de er konger, og da er det kanskje fristende å bruke den statusen og ta den helt ut. Og ikke alle av dem klarer helt å sette de riktige grensene eller vise den nødvendige klokskapen og refleksjonene over atferden sin. Mange av dem er myndige og «voksne», og man skal og kan faktisk forvente et minimum av oppførsel uansett om de har på seg russedressen.
Men hva med oss foreldre…?? Hvor mange er det som snakker med russen sin om disse tingene? Om hvordan de oppfører seg mot jenter, hvordan de klarer å opptre under gruppepress, hvorfor det må være så mye innhold som dreier seg om rus, sex og horer? Jeg er ikke naiv, og tror ikke jeg som en mor fra steinalderen klarer å endre Soppgirobygget sine tekster, eller en del av de tingene som russen finner på. Men at vi som foreldre, også overfor denne gjengen med ungdom som også liker å diskutere, å få råd og trøst, snakker mer med dem. Og setter oss rundt et felles bord også i russetiden, og tar en prat med dem om hvordan denne crazy tiden i livene deres er, og hvordan få det beste ut av den, uten å måtte oppføre seg som en bavian. Man kan vel som minstekrav stille at det også er lov til å være allright og respektfull mot andre? Dersom dét også sklir ut, og blir mer og mer fritt vilt, er det fare for at russetiden for veldig mange blir alt annet enn gøy og moro-
LIVSLANGS 