I dag er det den internasjonale menopausedagen.
Menopausen, eller overgangsalderen, som vi like gjerne kaller det her til lands angår halvparten av alle mennesker, altså alle kvinner, når de når en viss alder. Er det ikke da litt tankevekkende hvor lite det egentlig snakkes om?
Hvorfor dette er et tema som dessverre har vært gjemt og «glemt», enten blant kvinner selv, i heimen, i sosiale settinger, eller til og med blant oss fagfolk, finnes det nok mange grunner til og forklaringer på. Men jeg er redd noe av det skyldes at det å komme i overgangsalderen er beheftet med påminnelsen om aldring, at man liksom er mindre attraktiv, og det rokker ved kvinneligheten vår, på et vis kanskje?
Og det er veldig synd og uheldig at denne helt naturlige prosessen i alle kvinners kropper og liv, liksom skal foregå i stillhet og ensomhet. Hvor mange unødvendige plager, bekymringer og misforståelser ville ikke vært unngått, om det hadde kjentes mer naturlig og greit å snakke om plagene sine? Og at man gjennom det kunne fått bekreftelse på at man er ikke syk, eller man holder ikke på å bli dement eller får en alvorlig psykisk sykdom; men at det faktisk «bare» dreier seg om at man gjennomlever menopausen.
Overgangsalderen er en gradvis prosess, som hos den gjennomsnittlige kvinne foregår rundt 50-årsalderen. I Norge er 53 år gjennomsnittsalderen for da menstruasjonen opphører, også kalt menopausen. Det er veldig varierende hvor mye plager, hvor lenge de varer, og hvilke plager man har gjennom denne perioden av livet. Vi møter kvinner som kommer i tidlig overgangsalder, helt ned i 30-årene. Det er en del arv som også spiller inn i forhold til dette.
Det å gå gjennom overgangsalderen kan for en del oppleves som om man opplever puberteten på nytt, på et vis, bare i den omvendte delen av livet. Mange strever med et ustabilt humør, depresjonstendenser og det er ikke uvanlig å få søvnproblemer når man er rundt menopausen.
Noen merker også at man har nedsatt konsentrasjon, og det er til og med enkelte som går rundt og er redde for at de begynner å bli demente.
De mest kjente plagene er nok hetetokter, der man plutselig kjenner et slags flush av varme i kroppen, og nattesvette, der man må opp og skifte sengetøy pga svetting. Det er også vanlig å ha hjertebank, og blødningsforstyrrelser, som kan vare i årevis.
det kan komme kvinner på legekontoret, som ikke skjønner noe av disse symptomene, eller at de plutselig ikke tåler å drikke vin, kaffe eller spise sterk mat uten at de får svetting eller ubehag, som viser seg å ha med overgangsalderen å gjøre.
Det er også mange som er i overgangsalderen som plages med underlivsubehag, enten i form av mer tørrhet i skjeden eller urinveisplager.
Mye av dette er det altfor mange kvinner som går rundt med alene, uten å ha noen som de snakker med det om, fordi mange føler det er «kleint» å ta opp at de er i menopausen.
Slik kan vi jo ikke ha det!
Jeg håper at det vil bli en større åpenhet rundt dette, og at vi ikke skaper et samfunn der det kan se ut til at det ikke er «lov» til å eldes, og der ethvert tegn eller signal på at kroppen ikke er ung lenger, skal skjules eller ikke snakkes om.
Det er viktig å få riktig hjelp, enten det er forebyggende råd, hormonelle medikamenter for en periode, eller en forsikring om at man verken er alvorlig syk eller holder på å bli dement eller rar.
Vi har den kroppen vi har, alle sammen, og det er mulig å leve med en sterk, god og funksjonell kropp og hode, hele livet! Men da må det være lov å få være i den kroppen man er, med den alderen man er, og kjenne på at man kan bære det med stolthet og trygghet.
Men da må samfunnet henge med, gi folk lov til å kjenne på det.
Og da er nedbryting av stigmaer og dumme holdninger et viktig skritt på veien!
Derfor er en slik internasjonal menopausedag viktig
LIVSLANGS 