Det har blitt advent, og tid for lys, pynt og forventninger av mange slag.
En av mine faste tradisjoner i adventstiden er å lage julekort, som jeg sender ut til slekt og venner, på godt gammeldags vis.
Men jeg har skjønt etter hvert som postkassen i førjulstiden år for år har blitt stadig mer slunken med tanke på antall julekort som ligger der, så lurer jeg på om det er jeg som begynner å bli helt utdatert…?
For meg er det å sette meg ned med julekort, og enten skrive litt, eller mye, en fin anledning til å tenke litt på folk jeg ellers ikke ser å mye av i hverdagen. Kanskje er det slektninger som bor rundt omkring i inn- og utland, eller en gammel studievenninne, eller det kan være bekjentskaper som man har opplevd ting med opp gjennom årene.
Ikke det at det blir så mange ordene, og kanskje er det et ferdigfabrikert julebrev noen ganger også, men det er noe med disse stundene én gang om året, der deler av livslinjen på en måte blir gått opp litt igjen.
Jeg må innrømme at jeg syns det er litt synd at den fine julekortkassen som står på et bord i denne tiden, fylles med stadig færre kort og brev, med hilsener fra nær og fjernt. Det er koselig å se bilder av folk man kjenner og har kjent, nye og gamle bekjentskaper på bildene, og også få litt oppdatering på livene deres rundt omkring.
Og hva med julegaver? Dette har visst også blitt enda en stressfaktor for stadig flere, hører jeg på radioen. Jeg hørte et program om julegaver, stress og forventninger på NRK i dag, og det er bra at temaet rundt kjøpepress og pengebruk rundt dette med julegaver tas opp. For på den ene siden så har det tatt helt av når det gjelder pengebruk som en del foretar rundt dette med julegaver, og bra om det kan demmes opp for.
Men jeg syns på den andre siden at det er litt trist om man også skal slutte å gi hverandre julegaver-
Det er ikke det at man trenger noe som helst, med en overflod som er kvalmende til tider, for de fleste av oss.
Men det er etter min mening noe trivelig og fint med å gi og få gaver også, fra folk man er glad i.
En sosialantropolog som var intervjuet på NRK i dag, snakket om at dette med å gi hverandre gaver er noe som har fulgt menneskeheten til evig tid. Det dreide seg opprinnelig om ytelser og gjenytelser, og å hjelpe hverandre, men har etter hvert selvsagt endret karakter. Men det handler egentlig om det samme; å være og gjøre noe for hverandre.
Men det betyr ikke at det trenger å ta helt av. Og jeg skjønner også dem som føler at det virker litt meningsløst å kjøpe noe for å kjøpe noe, til noen som har «alt».
Men trenger det å være slik stress alt dette da? Hvorfor kjenner så mange på det, enten det gjelder å sende et kort, eller å gi ordne med en gave?
Jeg er litt redd vi mister noe av syne, med denne førjulstiden, med alt «stress»-snakket.
Hvorfor stresser vi så mye, og hva er det vi stresser med, egentlig?
For meg prøver jeg å få denne førjulstiden til å handle om de nære ting, på en måte. Å skape hygge, sammen med folk jeg er glad i. Og å vie dem oppmerksomhet, enten det er gjennom et julekort, en gave, eller over et glass eller en kopp.
Kanskje tar det en kveld eller to å få sendt dette «God jul»-kortet til nær og fjern. Men du verden, så koselig det er å få dette lille «møtet» med dem som mottar kortet, om så det er bare ved mitt eget kjøkkenbord sammen med julemusikken og et tent lys.
LIVSLANGS 