Det har akkurat vært den internasjonale antidiettdagen.
6 mai er hvert år satt av til dette, og det er både bra og nødvendig å ha en dag man blir påminnet all den meningsløse tiden mange av oss bruker på å tenke på mat, og at vi gjerne skjemmes både over at vi spiser for mye, feil mat, og at vi ikke har de kroppene vi burde ha.
Samme helg møtte vi en overskrift i Aftenposten, hvor en slank og flott kjendis, også lege, forteller i A-magasinet at hun IKKE rører ostepop, som om det både er en synd og skam. Og i neste åndedrag innrømmer Gunhild Stordalen at hun kan spise en teskje is. Henne om det. Det er helt sikkert både sunt og fornuftig å gjøre som henne, det er ikke det dette dreier seg om. Men tenk litt på det; ostepop er temaet som blir overskrift, i en sak som handler om en kvinne som er opptatt av å engasjere seg, verden rundt, om bærekraftighet.
Men dette er bare ett av tusen eksempler på hvordan vi møter matskam, diett-tenking og kaloritelling, overalt og hele tiden. Vi blir ikke spart eller får fred noe sted, verken vi som er voksne eller barna våre.
Også landets største helsemat-ekspert for tiden er lege, men mitt inntrykk er at også Berit Nordstrand står for et vanvittig strengt opplegg, der det er veldig mye fokus på JA-mat og NEI-mat. Selv om det blir fremstilt som livsnytelse og fint, og mye av det helt sikkert er bra, så er det noe med de strenge rammene jeg tror virkelig ikke er bra for mange.
Mange tar det veldig bokstavelig, og det er en hårfin balanse mellom sunne matråd og diettfokus, der dem som er opptatt av slanking og kalorier lar seg rive med. Og når man ser hvilken popularitet folk som henne har, og hvor mange som henger seg på når innflytelsesrike mennesker gir råd og har «løsningen» på hva vi skal spise for å holde oss sunne, og les: slanke, kan man bli både undrende og litt bekymret. For hadde det vært så enkelt som det predikes, at om man bare følger den ene eller andre retningen innen dietter, så hadde vi verken sett så mye uhelse eller fedme i samfunnet vårt.
Det er dessverre mange som lar seg lede til å følge den ene dietten etter den andre, i håp om at det er løsningen. Men slik er det ikke.
Det er det jevne som drar, i hverdagen og til fest. Og for lite eller for mye av noe er vel ikke bra, det gjelder både matsorter og mosjon.
Vi voksne er vanvittig viktige rollemodeller. Og dette er vi i langt større grad enn mange foreldre og andre voksne tar innover seg, tror jeg. Og ny forskning viser at ungdom blir enda mer preget av voksnes vektstigma og respons, enn fra andre ungdommer. Det er uhyre viktig hva vi sier, og også hvordan vi fremtrer når det gjelder forhold til mat, vekt og snakking om dette temaet, overfor barna våre. Jeg har gått i baret både en og mange ganger selv jeg, når jeg har sagt dumme ting til mine egne tenåringer, eller vist dem at jeg har hatt dårlig samvittighet når jeg har tatt nettopp en neve ekstra med ostepop. Vi må slutte med all denne dårlige samvittigheten, men aller mest må vi slutte å skape så mye skam og dårlige følelser rundt mat og kropp, som påfører oss alle så mye dårlig.
Så både til dere medier, og til oss alle; tenk dere om HVORDAN matprat fremstilles, og HVORFOR det må fremstilles!!
For eksempel kunne denne overskriften i Aftenposten vært unngått og byttet ut med noe annet, som ikke fikk folk til å få dårlig samvittighet for å spise noen ostepop!
Som jeg har skrevet før; det er mye matforstyrrelse ute og går i samfunnet vårt. Og så lenge det får blomstre hos oss voksne, er det ikke rart at så mange barn og unge strever heller.
Skjerp oss!!!
LIVSLANGS 